For å bruke Debian, må du installere det på en datamaskin; denne oppgaven tas hånd om av debian-installer programmet. En riktig installasjon involverer mange operasjoner. Dette kapitlet gjennomgår dem i kronologisk rekkefølge.
Installasjonen krever 80 MB RAM (Random Access Memory) og minst 700 MB harddiskplass. Vær imidlertid oppmerksom på at disse tallene gjelder for installasjon av et svært begrenset system uten grafisk skrivebord. Minst 512 MB RAM og 5 GB harddiskplass er egentlig anbefalt for en enkel stasjonær arbeidsstasjon.
4.1. Installasjonsmetoder
En Debian-system kan installeres fra flere typer medier, så lenge BIOS på maskinen tillater det. Du kan for eksempel starte fra en CD-ROM, en USB-nøkkel, eller til og med gjennom et nettverk.
4.1.1. Installere fra en CD-ROM/DVD-ROM
Den mest brukte installasjonsmetoden er fra en CD-ROM (eller DVD-ROM, som oppfører seg akkurat på samme måte): Datamaskinen startes fra dette mediet, og installasjonsprogrammet tar over.
Forskjellige CD-ROM- familier har ulike formål: netinst (network installation) inneholder installasjonsprogrammet og det basis Debian-systemet. Så lastet alle andre programmer ned. Dens "image", som er ISO-9660 filsystemet med det eksakte innholdet på disken, bruker bare ca 150 til 280 MB (avhengig av arkitektur). På den andre siden, det komplette settet gir alle pakker og mulighet for å installere på en datamaskin som ikke har Internett-tilgang; Det krever rundt 84 CD-ROM (eller 12 DVD-ROM, eller to Blu-ray-disker). Men programmene er fordelt til diskene etter deres popularitet og betydning. De første tre diskene vil være tilstrekkelig for de fleste installasjoner, siden de inneholder de mest brukte programvarene.
Det er en siste type bilde, kjent som mini.iso
, som bare er tilgjengelig som et biprodukt av installasjonsprogrammet. Bildet inneholder bare det minimum som kreves for å konfigurere nettverket og alt annet er lastet ned (inkludert deler av installasjonsprogrammet selv, som er grunnen til at disse bildene har en tendens til ikke å virke når en ny versjon av installasjonsprogrammet kommer ut). Disse bildene finnes de vanlige Debian speilene under dists/release/main/installer-arch/current/images/netboot/
directory.
Du kan selvfølgelig skaffe deg CD-ROM-bilder, ved å laste dem ned og legge dem inn på disken. Du kan også kjøpe dem, og dermed gi prosjektet med litt økonomisk støtte. Sjekk nettsiden for å se listen over leverandører av CD-ROM-bilder og nettsteder for nedlasting.
4.1.2. Oppstart fra en USB minnepenn
Siden de fleste datamaskiner er i stand til å starte opp fra en USB-enhet, kan du også installere Debian fra en USB-minnepenn (dette er noe annet enn en liten flash-minnedisk).
Installasjonshåndboken forklarer hvordan du lager en USB-minnepenn som inneholder debian-installer
. Prosedyren er veldig enkel fordi ISO-bilder for i386 og amd64 er hybridbilder som kan starte fra en CD-ROM, så vel som fra en USB-nøkkel.
Du må først identifisere enhetsnavnet på USB-nøkkelen (f.eks: /dev/sdb
); Den enkleste måten å gjøre dette på, er å kontrollere meldingene utstedt av kjernen ved å bruke dmesg
-kommandoen. Deretter må du kopiere det tidligere nedlastede ISO-bildet (for eksempel debian-8.0.0-amd64-i386-netinst.iso) med kommandoencat debian-8.0.0-amd64-i386-netinst.iso >/dev/sdb; sync
. Denne kommandoen krever administratorrettigheter, siden den åpner USB-minnepennen og direkte og blindt sletter innholdet i den.
En mer detaljert forklaring er tilgjengelig i installasjonsmanualen . Blant andre ting beskriver den en alternativ metode for å forberede en USB-nøkkel som er mer kompleks, men som gjør det mulig å tilpasse installasjonsprogrammets forvalg (de som settes i kjernens kommandolinje).
4.1.3. Installasjon ved oppstart fra nettverk
Noen BIOSer tillater oppstart direkte fra nettverket ved å laste ned en kjerne og et minimalt filsystembilde. Denne fremgangsmåten (som har flere navn, såsom
PXE eller
TFTP-oppstart) kan være en redning hvis datamaskinen ikke har en CD-ROM-leser, eller hvis BIOS ikke kan starte fra slike medier.
Denne installasjonsmetoden virker i to trinn. Først under oppstart av datamaskinen, BIOS (eller nettverkskortet) utsteder en BOOTP/DHCP-forespørsel for å automatisk få en IP-adresse. Når en BOOTP- eller DHCP-server returnerer et svar, inkluderer det et filnavn, samt nettverksinnstillinger. Etter at du har konfigurert nettverket, utsteder klientmaskinen så en TFTP (Trivial File Transfer Protocol) forespørsel om et filnavn som ble indikert tidligere. Så snart denne filen er fremskaffet, blir den kjørt som om den var en er det utført som om det var en oppstartslaster. Dette starter så Debians installasjonsprogram, som kjøres som om det var fra harddisken, en CD-ROM, eller fra en USB-minnepenn.
Alle detaljene for denne metoden er tilgjengelig i installasjonsveiledningen ("Klargjøre filer for TFTP-Nettoppstart"-delen).
4.1.4. Andre installasjonsmetoder
Når vi må distribuere tilpassede installasjoner for et stort antall datamaskiner, velger vi vanligvis en automatisert, snarere enn en manuell installasjonsmetode. Avhengig av situasjonen og kompleksiteten av installasjonene som skal gjøres, kan vi bruke FAI (Fully Automatic Installer, som er beskrevet i
Seksjon 12.3.1, «Fully Automatic Installer (FAI)»), eller til og med som en skreddersydd installasjonsCD med den foregående (se
Seksjon 12.3.2, «Preseeding Debian-Installer»).