Product SiteDocumentation Site

Kapittel 7. Å løse problemer og finne relevant informasjon

7.1. Dokumentasjonskilder
7.1.1. Manuelle sider
7.1.2. info Dokumenter
7.1.3. Spesifikk dokumentasjon
7.1.4. Nettsider
7.1.5. Tutorials (HOWTO)
7.2. Vanlige prosedyrer
7.2.1. Konfigurere et program
7.2.2. Å følge med i hva nissene gjør
7.2.3. Å be om hjelp på en postliste
7.2.4. Å raportere en feil når problemet er for vanskelig
For en administrator, er den viktigste ferdigheten å kunne takle enhver situasjon, kjent eller ukjent. Dette kapitlet gir en rekke metoder som - forhåpentligvis - vil gjøre det mulig å isolere årsaken til eventuelle problemer du møter på, slik at du kan være i stand til å løse dem.

7.1. Dokumentasjonskilder

Før du kan forstå hva som egentlig skjer når det er et problem, må du vite den teoretiske rolle for hvert program som er involvert i problemet. For å gjøre dette, er den beste refleksen å rådføre seg med dokumentasjon; men siden det er mye dokumentasjon og kan være spredt vidt og bredt, bør du vite alle stedenen der den kan finnes.

7.1.1. Manuelle sider

Manuelle sider, mens relativt konsis stil, inneholder mye viktig informasjon. Vi vil raskt gå over kommandoen som viser. Bare skriv inn man manual-page - den manuelle siden har som regel samme navn som den kommandoen man søker dokumentasjon om. For eksempel, for å lære om mulige alternativer for kommandoen cp må du skrive man cp-kommandoen i ledeteksten (se sidefelt BACK TO BASICS Skallet, en kommandolinjetolk).
Manuelle sider dokumenterer ikke bare programmer som er tilgjengelige fra kommandolinjen, men også konfigurasjonsfiler, systemoppkalling, C bibliotek-funksjoner, og så videre. Noen ganger kan navnene kollidere. For eksempel at, skallets read kommando had det samme navnet som read systemoppkalling. Dette er fordi manuelle sider er organisert i nummererte seksjoner:
  1. kommandoer som kan utføres fra kommandolinjen;
  2. systemkall (funksjoner som leveres av kjernen);
  3. biblioteksfunksjoner (gitt av systembiblioteker);
  4. enheter (på Unix-lignende systemer, disse er spesialfiler, vanligvis plassert i /dev/-katalogen);
  5. konfigurasjonsfiler (formater og konvensjoner);
  6. spill;
  7. sett med makroer og standarder;
  8. kommandoer for systemadministrasjon;
  9. kjernerutiner.
Det er mulig å spesifisere den seksjonen på manualsiden du er ute etter: For å vise dokumentasjonen for read-systemoppkallingen, må du skrive man 2 read. Når ingen seksjon er uttrykkelig angitt, vil den første seksjonen som har en manuell side med det riktige navnet bli vist. Dermed kommer man shadow tilbake shadow(5) fordi det ikke er noen manuell side for shadow i seksjonene fra 1 til 4.
Selvfølgelig, hvis du ikke vet navnene på kommandoene, kommer ikke manualen til å være til stor nytte for deg. Dette er hensikten med apropos-kommandoen, som hjelper deg å utføre et søk i manualsidene, eller mer spesifikt i de korte beskrivelsene. Hver manualside begynner egentlig med en linjes sammendrag.apropos returnerer en liste med manuelle sider der oppsummeringen har med de forespurte søkeord(ene). Med gode valg, vil du finne navnet på kommandoen du trenger.

Eksempel 7.1. Finding cp with apropos

$ apropos "copy file"
cp (1)               - copy files and directories
cpio (1)             - copy files to and from archives
gvfs-copy (1)        - Copy files
gvfs-move (1)        - Copy files
hcopy (1)            - copy files from or to an HFS volume
install (1)          - copy files and set attributes
ntfscp (8)           - copy file to an NTFS volume.
man-kommandoen er ikke den eneste måten å konsultere manualsidene på, ettersom sidene konqueror (i KDE) og yelp (under GNOME) programmer også gir denne muligheten. Det er også et nettgrensesnitt, levert av man2html-pakken, som lar deg vise manuelle sider i en nettleser. På en datamaskin der denne pakken er installert, kan du bruke denne nettadressen
Dette verktøyet krever en nett-tjener. Dette er grunnen til at du bør velge å installere denne pakken på en av tjenerne: Alle brukere av det lokale nettverket kan ha nytte av denne tjenesten (inkludert ikke-Linux-maskiner), og dette vil tillate deg å unngå å sette opp en HTTP-server på hver arbeidsstasjon. Hvis tjeneren også er tilgjengelig fra andre nettverk, kan det være ønskelig å begrense tilgangen til denne tjenesten til brukere i det lokale nettverket.

7.1.2. info Dokumenter

GNU-prosjektet har skrevet håndbøker for de fleste av sine programmer i info-format; Det er grunnen til at mange manuelle sider refererer til tilsvarende info dokumentasjon. Dette formatet gir noen fordeler, men standardprogrammet for å vise disse dokumentene (det kalles info) er også litt mer komplisert. Du ville være lurt å bruke pinfo istedet (fra pinfo pakken).
info-dokumentasjonen har en hierarkisk struktur, og hvis du vil benytte pinfo uten parametre, vil den vise en liste over nodene som er tilgjengelig på første nivå. Vanligvis bærer noder navnet på de tilsvarende kommandoer.
Å navigere pinfo mellom disse nodene er lett å få til med piltastene. Alternativt kan du også bruke en grafisk nettleser, som er mye mer brukervennlig. En gang til, konqueror pg yelp virker; info2www gir også et nettgrensesnitt.
Merk at info-systemet passer ikke for å bli oversatt, til forskjell fra man-sidesystemet. info-dokumenter er dermed nesten alltid på engelsk. Men når du spør pinfo-programmet om å vise en ikke-eksisterende info-side, vil den gå tilbake til man-siden med samme navn (hvis den eksisterer), som kan bli oversatt.

7.1.3. Spesifikk dokumentasjon

Hver pakke inneholder sin egen dokumentasjon. Selv de minste godt dokumentert programmene har vanligvis en README-fil som inneholder noe interessant og/eller viktig informasjon. Denne dokumentasjonen er installert i /usr/share/doc/package/-mappen (der package representerer navnet på pakken). Hvis dokumentasjonen er særlig stor, kan den ikke legges inn programmets hovedpakke, men kan legges i en egen pakke som vanligvis har navnet package-doc. Hovedpakken anbefaler generelt denne dokumentasjonspakken, slik at den er enkel å finne.
/usr/share/doc/package/-mappen inneholder også noen filer fra Debian som kompletterer dokumentasjon ved å angi pakkenes særegenheter eller forbedringer sammenlignet med en tradisjonell installasjon av programvaren.README.Debian-filen indikerer også alle de tilpasninger som er gjort i samsvar med Debians policy. changelog.Debian.gz-filen tillater brukeren å følge endringene som er gjort i pakken over tid: Det er svært nyttig å prøve å forstå hva som har endret seg mellom to installerte versjoner som ikke opptrer likt. Endelig er det noen ganger NEWS.Debian.gz-filen som dokumenterer større endringer i programmet som direkte kan angå administratorene.

7.1.4. Nettsider

I de fleste tilfellene har gratis programvare nettsteder som brukes til å distribuere den og bringe sammen fellesskapet av utviklere og brukere. Disse nettstedene er ofte fyllt med relevant informasjon i ulike former: Offisiell dokumentasjon, FAQ (Frequently Asked Questions), postlister, etc. Problemer du kan møte har gjerne vært gjenstand for mange spørsmål allerede, og FAQ eller listearkivet kan ha en løsning for det. Et godt grep på søkemotorer vil vise seg svært verdifullt når en trenger relevante sider raskt (ved å begrense søket til et Internett-domene eller underdomene øremerket for programmet). Hvis søket returnerer for mange sider, eller hvis resultatene ikke samsvarer med hva du søker, kan du legge til søkeordet debian for å begrense resultatene og målrette til relevant informasjon.
Hvis du ikke vet adressen for programvarens hjemmeside, er det ulike måter å få det. Først, sjekk om det er et Homepage-felt i pakkens metainformasjon (apt-cache show package). Alternativt kan pakkebeskrivelse ha med en link til programmets offisielle hjemmeside. Hvis ingen URL er angitt, se på /usr/share/doc/package/copyright. I denne filen indikerer vanligvis Debians vedlikeholdere hvor de fikk programmets kildekode, og dette er trolig det nettstedet du trenger å finne. Hvis du på dette stadiet søket ikke har funnet frem, ta kontakt med en gratis programvarekatalog, for eksempel FSFs Free Software Directory eller søk direkte med en søkemotor, for eksempel Google, duckduckgo, Yahoo, el.
Du kan også være lurt å sjekke Debian wikien, et samarbeidsnettsted der hvem som helst, selv vanlige besøkende kan komme med forslag direkte via sine nettlesere . Det er like mye brukt av utviklere som designer og spesifiserer sine prosjekter, og av brukere som deler sin kunnskap ved å sammen skrive dokumenter.

7.1.5. Tutorials (HOWTO)

En "howto" er et dokument som beskriver, konkret og trinnvis, "hvordan" nå et forhåndsdefinert mål. De den omfatter er relativt variert, men ofte teknisk karakter, for eksempel sette opp IP-maskering, konfigurering av programvare-RAID, installere en Samba server, etc. Disse dokumentene forsøker ofte å dekke alle sannsynlige problemer som kan oppstå under implementeringen av en gitt teknologi.
Mange slike veiledere styres av Linux Documentation Project (LDP), hvis nettside har alle disse dokumentene:
Disse dokumentene bør tas med en klype salt. De er ofte flere år gamle; den informasjonen de inneholder er noen ganger foreldet. Dette fenomenet er enda hyppigere for oversettelsene, ettersom oppdateringene verken er systematiske eller kommer samtidig med offentliggjøringen av en ny versjon av originaldokumentene. Dette er en del av gleden av å jobbe i en frivillig miljø og uten begrensninger …